tirsdag 11. mai 2010

Huff da... :-(

Jaja, må vel bare innrømme at lamming ikke ALLTID er fryd og gammen...
BØR IKKE LESES AV SARTE SJELER. BLODIG ALVOR!!!

I kveld var det rolig i fjøset, og gubben og svigergubben skulle kjøre seg en tur for å se etter hjort, elg, rådyr, rev, mus og alskens dyr... Jeg omtrent jaget dem vekk fra gården, for nå har de gått og trakka mellom fjøset og senga i nesten 14 dager, så nå unte jeg dem en "guttetur"... Jeg var eplekjekk, og lovte å ta en tørn i fjøset... Synes det er deilig med "alene-tid" sammen med disse brækende vesnene, og kose med de nusselige lamma.... Velvel. Jeg hoppa inn i fjøs-"outfit'en", og labba borti. Der det drev ei og lamma, og så var det ei til som var på veg. Jeg flytta og ordna, slik at de fikk "enerom", og venta og venta på at lammet skulle komme ut. Tida gikk, og til slutt så jeg at lammet lå opp-ned, og at føttene ikke var der de burde være. På med hansker, og inni for å hente føttene... De lå selvfølgelig feil, men jeg fikk dem ut, og forsøkte å dra lammet ut.. HERREGUD!!! Det satt, gitt!!! Men- siden gutta var på tur, tenkte at jeg fikk ikke gi meg riktig med en gang... Venta 10 minutter, men ingenting skjedde. Til slutt måtte jeg bare gi meg, for lammet satt virkelig bom fast.. Måtte jo da krype til korset og ringe gubbene... For det første var det dumt, iom. at de hadde fått "fri", og kjempekjedelig om de bare lirka på lammet og så kom det.. Svigerfar er litt slik manne-mann, og har liten tro på meg som sauebonde (selv om jeg er odelsjente på ganske stor saugard i ei anna bygd... Var faktisk avløser i 5 år, og har dratt fram utallige lam...). Jeg og gubben dreiv en halv time, og lammet satt fast. Henta svigers, og han var som vanlig noget eplekjekk, og hoppa oppi bingen for å få det løs. Men- etter nok 30 minutter, måtte han gi seg, også. Jeg har slanke hender faktisk (det eneste på kroppen som er smekkert...), så jeg fikk spørsmål om jeg klarte å inn i sauen, og kjenne om det var noe spesielt med lammet.. Drog på meg de lange hanskene, og kjente meg fram.. Lammet var fullstendig deformert.. Magen var 10 ganger så stor som den skulle vært, og steinhard. Til slutt måtte vi slakte søya, og åpne magen hennes. Det synet er jeg glad ungene ikke så, altså..
Hardhuda som jeg er, gjør det meg ingenting, heldigvis, men jeg kjenner jo at det er litt "uggent" når ting er så deformerte som dette var.
Måtte bare lufte meg...

1 kommentar:

  1. Det var nok godt ungene ikke var der ja, men det er heldigvis ikke så ofte sånt skjer da. Heldigvis :)
    Synes du er flink jeg Ingerid! Og det synes nok egentlig svigers også, men deres jobb er jo å være kritisk til svigerdatra vettu ;)

    SvarSlett

Takk for at du tittet innom! Håper du kommer tilbake! Legg gjerne igjen en kommentar her:

Recent Posts