Oisann, har det gått 4 år igjen, gitt!?!?!?!
Hadde egentlig tenkt å legge ned bloggen, siden håndarbeid og hobbyer har ligget nederst i tankeskuffen den senere tid. Men så begynte jeg å tenke på at jeg egentlig har veldig stort behov for å skrive og få ut litt "gruff" akkurat nå, så jeg tenker jeg fortsetter. Det er ikke så mange som leser denne bloggen lell, så da kan jeg liksom skrive litt!!!! :-)
4 år siden sist, ja... Gudene skal vite at mye har skjedd på disse åra. Jeg kan ikke ramse opp alt, men det som opptar meg aller mest, akkurat nå, er familien min. <3 nbsp="" p="">Jeg og mannen min har, som noen kanskje vet, 3 barn. Eller, ungdommer er det rettere å si: 15, 17 og 20 år, liksom. Men de er nå engang barna mine, da..
Eldstemann har fløyet ut av redet, til Trondheim, og der virker det som at han trives. Han tar sikte på å bli der i 5-6 år, men hva han skal studere etter dette året, aner jeg virkelig ikke... Det er jo bare jakt og fiske som står i hodet på ham, og det har det alltid gjort.
Yngste går i 10.klasse, og han har ihvertfall planer om å flytte hjemmefra til høsten, for NÅ orker han ikke dette maset om å rydde og ordne opp etter seg, altså...
Også har vi mellomste, da, på 17 år. Ho rakk akkurat å fylle 17 før ho vart sjuk, og fikk en diagnose jeg ikke har fordøyd enda.
MS
Jeg vet jo godt hva det er, hva det kan gå utover, og at det er en sjukdom du aldri blir kvitt. At du må gå på medisiner resten av livet, og at du kan bli invalid av det. At du kan bli ufør av det.
At det er sinnsykt mye av det.
Og at det i Norge idag er ca 20 stk under 18 som har fått diagnosa. Mi datter er en av dem. Hva faen er oddsen for det, da!?!?!?!
Diganosen fikk ho 18.juli, etter å ha vært sjuk siden mai. Øynene hennes gikk i kryss og til alle kanter, så det var ganske obvius at noe var riv ruskende galt. I mitt hode ljoma det: HJERNESVULST lang vei, så da ho fikk diagnosen ble jeg egentlig letta... Tro det eller ei. MS i dag er ikke det verste du kan få, faktisk. Den kan ikke kureres, nei, men den kan holdes i sjakk, og med god oppfølging på sjukehus, kan dette gå riktig så bra. Sa legene. Vi trodde på dem. Hvilket valg har du, liksom!?!?!
Det gikk bra. Helt til ho begynte med medisinen. Herregud, så mange søvnløse netter vi har hatt... Ho fikk ALT av bivirkninger, og når hullet etter spinalpunksjonen heller ikke tetta seg, slik at ho måtte få blodlapp, var ho helt ute av drift. Både fysisk, men ikke minst psykisk.
Og det å "leke" ernæringsfysiolog, psykolog, og hjemmehjelp, - det tar på!!!! Men du gjør jo hva som helst for dine nære og kjære, så jeg klager ikke. Men nå må jeg faktisk være kynisk og tenke litt på meg sjøl, og, så nå har jeg erklært 2 kvelder i uka for MINE: Spilling og spinning. Yes. Det har alle godt av, tror jeg.
Her på bloggen skal jeg ikke ha fokus på det negative, men prøve å være positiv. Fokusere på det som går bra, som vi får til, og det kommer til å bli matprat. Mye matprat. Jeg elsker god mat, - og jeg har fått sansen for å lage den. Fra bunnen av. Faktisk... hihi... Det hadde ikke mor mi trudd på, hadde ho fått opplevd meg som mor/husmor.
Hadde egentlig tenkt å legge ned bloggen, siden håndarbeid og hobbyer har ligget nederst i tankeskuffen den senere tid. Men så begynte jeg å tenke på at jeg egentlig har veldig stort behov for å skrive og få ut litt "gruff" akkurat nå, så jeg tenker jeg fortsetter. Det er ikke så mange som leser denne bloggen lell, så da kan jeg liksom skrive litt!!!! :-)
4 år siden sist, ja... Gudene skal vite at mye har skjedd på disse åra. Jeg kan ikke ramse opp alt, men det som opptar meg aller mest, akkurat nå, er familien min. <3 nbsp="" p="">Jeg og mannen min har, som noen kanskje vet, 3 barn. Eller, ungdommer er det rettere å si: 15, 17 og 20 år, liksom. Men de er nå engang barna mine, da..
Eldstemann har fløyet ut av redet, til Trondheim, og der virker det som at han trives. Han tar sikte på å bli der i 5-6 år, men hva han skal studere etter dette året, aner jeg virkelig ikke... Det er jo bare jakt og fiske som står i hodet på ham, og det har det alltid gjort.
Yngste går i 10.klasse, og han har ihvertfall planer om å flytte hjemmefra til høsten, for NÅ orker han ikke dette maset om å rydde og ordne opp etter seg, altså...
Også har vi mellomste, da, på 17 år. Ho rakk akkurat å fylle 17 før ho vart sjuk, og fikk en diagnose jeg ikke har fordøyd enda.
MS
Jeg vet jo godt hva det er, hva det kan gå utover, og at det er en sjukdom du aldri blir kvitt. At du må gå på medisiner resten av livet, og at du kan bli invalid av det. At du kan bli ufør av det.
At det er sinnsykt mye av det.
Og at det i Norge idag er ca 20 stk under 18 som har fått diagnosa. Mi datter er en av dem. Hva faen er oddsen for det, da!?!?!?!
Diganosen fikk ho 18.juli, etter å ha vært sjuk siden mai. Øynene hennes gikk i kryss og til alle kanter, så det var ganske obvius at noe var riv ruskende galt. I mitt hode ljoma det: HJERNESVULST lang vei, så da ho fikk diagnosen ble jeg egentlig letta... Tro det eller ei. MS i dag er ikke det verste du kan få, faktisk. Den kan ikke kureres, nei, men den kan holdes i sjakk, og med god oppfølging på sjukehus, kan dette gå riktig så bra. Sa legene. Vi trodde på dem. Hvilket valg har du, liksom!?!?!
Det gikk bra. Helt til ho begynte med medisinen. Herregud, så mange søvnløse netter vi har hatt... Ho fikk ALT av bivirkninger, og når hullet etter spinalpunksjonen heller ikke tetta seg, slik at ho måtte få blodlapp, var ho helt ute av drift. Både fysisk, men ikke minst psykisk.
Og det å "leke" ernæringsfysiolog, psykolog, og hjemmehjelp, - det tar på!!!! Men du gjør jo hva som helst for dine nære og kjære, så jeg klager ikke. Men nå må jeg faktisk være kynisk og tenke litt på meg sjøl, og, så nå har jeg erklært 2 kvelder i uka for MINE: Spilling og spinning. Yes. Det har alle godt av, tror jeg.
Her på bloggen skal jeg ikke ha fokus på det negative, men prøve å være positiv. Fokusere på det som går bra, som vi får til, og det kommer til å bli matprat. Mye matprat. Jeg elsker god mat, - og jeg har fått sansen for å lage den. Fra bunnen av. Faktisk... hihi... Det hadde ikke mor mi trudd på, hadde ho fått opplevd meg som mor/husmor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tittet innom! Håper du kommer tilbake! Legg gjerne igjen en kommentar her: